En av de skumleste tingene jeg har vært med på - ihvertfall der og da

Så vi har ankommet Las Vegas, fikk sjekka inn på hotellet, og jeg hadde kvelden fri. Har sikla litt på en spesiell tour så lenge jeg kan huske (lurer på om jeg til og med kikka på den før jeg reiste til USA jeg), så nå tok jeg sjansen og kjøpte meg billett. Haunted Vegas Tours & Séance. Som noen sikkert vet er jeg litt ekstra interessert i "spøkelser" og slikt. Ting man ikke vanligvis ser. Synes det er utrolig spennende, så denne turen var vel egentlig obligatorisk for meg.

Selve tour'en kan jeg fortelle om neste gang, men nå tenkte jeg å fortelle om siste delen av kvelden; seansen. Den må jeg skynde meg å skrive ned før jeg glemmer ting.

Vi ankom Tivoli Gardens, restauranten som Liberace(han veldig fargerike Las Vegas-underholderen, som sang og spilte piano ihvertfall) eide, og det sies at han hjemsøker stedet. På samme eiendommen ligger også Liberace museum'et, og vi ble geleidet inn i et rom(nr 10) i en annen bygning, og det rommet var et av de gamle kostymerommene hans. Halvparten av rommet var da gjort om til seanse-rommet vi kom inn i, og andre halvparten, ja, der jobber fortsatt gamle kostymedama hans. Anna et-eller-annet tror jeg. Hun har også sydd den spesielle hvite drakta til Elvis(se bilde bak linken), i det samme rommet.

Ihvertfall. Vi var ca 10 stk pluss tour-guiden, Jac. Medium-dama var ikke der enda, så i mellomtiden samla Jac inn en gjenstand fra hver av oss, noe vi hadde hatt med oss en stund som skulle ha auraen vår på seg. Alle gav forskjellige ting, alt fra nøkler, smykker og mobiltelefoner. Jeg gav leppepomaden min, min chapstick. Vi fikk litt info om hvordan dette skulle foregå, og ble forklart at dette skulle være en slags 1930-talls seanse. Vi satt alle rundt et rundt bord, med en slags rund "lysholder"-greie i midten med et tent kubbelys på.

Dama entrer rommet og presenterer seg. Victoria tror jeg hun het. Hun er et medium(/synsk e.l.), som hun så fint kaller seg, og forklarer at moren hennes var også det samme da Victoria var liten. Hun var en skeptiker og trodde ikke noe på det selv, selv ikke da moren også pleide å ha seanser i stua. Moren pleide å fortelle henne at én dag kommer hun også til å få de evnene som moren hadde. Moren døde etterhvert, og ca en måned etter morens død havnet Victoria i en alvorlig bilulykke. Hun lå skadd og blødende i veikanten, og helt plutselig var moren hennes ved hennes side og forklarte at alt skulle bli bra og at hun aldri kom til å forlate henne. Og det hadde hun visst ikke heller. Victoria har alltid moren "tilstede" når hun utfører seansene sine.

Vi starter med litt "lett oppvarming" og Victoria fører hendene over brettet hvor gjenstandene våre ligger. Vi sitter helt stille og gir ingen tegn på hvilket som tilhører oss, annet enn at vi ble bedt om å tenke på gjenstanden. Hun tar tak i en av gjenstandene, forteller litt om hva slags følelser hun får utifra den, om den personen, også "gjetter" hun. Ikke veit jeg. Hun gjetter(la oss kalle det gjetting) riktig på alle gjenstandene. Alle 9 eller 10 eller no sånt. Da hun kom til chapstick'en min fortalte hun at den hadde en veldig, veldig spesiell aura, at den tilhørte en meget "open minded" person(altså en som er veldig åpen til sinns, om det kan være en god oversettelse), en som er en god venn, og et par andre ting jeg ikke kommer på i farten, men som stemte veldig godt. Hun kunne se meg sitte foran pc'en i fremtiden, jobbe på et kontor eller lignende med noe slikt, husker ikke helt der heller. Hun fortalte også at auran var såpass spesiell, og hun kunne fortalt mer og mer om den(eller om meg) om hun hadde hatt tid til det, for det var visst mye å fortelle. Hun gjettet da riktig på at den tilhørte meg også.

Etter å ha plassert riktig gjenstand til riktig person begynte vi selve seansen. Vi hadde en svak lampe over bordet, og kubbelyset på bordet var tent, og det var den eneste belysningen vi hadde. Hun tilkalte moren sin ved hjelp av noen rare ord, kastet et eller annet på et spesielt lys hun hadde tent for tilkallelses-delen, og slukket det lyset etterhvert. Moren var visst der med oss.

Hun begynte å snakke til moren, og det var andre "spøkelser" der som snakket med henne. Hun fortalte oss hva de sa, og innimellom hadde de spørsmål til noen av oss. Krystall-pendanten(et slags halskjede) hennes lå på bordet under hele seansen, og på ett tidspunkt fortalte hun at "noen/noe/ikke helt sikker hva" hadde noe helt spesielt å fortelle én av oss. Helt plutselig bevegde halskjedet seg bortover bordet og stanset ved/inntil hånda mi, og hun fortalte at "det" ville fortelle meg noe. Hun nevnte nummeret 7, og sa at om 7 dager eller 7 uker, eller imellom 7 dager og 7 uker(husker ikke helt), skulle noe spesielt hende meg, men hun fortalte at det var noe jeg ville bli glad for. Andre ting bevegde seg også på bordet, men den pendanten var det mest "ekstreme" - den bevegde seg kjapt over bordet som om noen skulle ha dratt den bortover med hånda(og nei, det var ingen løse tråder i lufta - eneste forklaringen jeg kan ha er at det var en slags magnet inne i bordplata som styrte den, men det høres rart ut det også. Jeg kjente til og med under bordet før vi gikk derfra, og der var det ingenting. Bare en vanlig bordplate av tre. Vet ikke helt hva jeg skal tro.). Hun snakket via flere døde mennesker, bl.a. kunne hun fortelle at hun hadde kontakt med moren til en av personene rundt bortet som hadde en trekiste med noe som tilhørte moren på soverommet sitt. Det stemte med den ene damen som var med på tour'en, og moren fortalte visst Victoria at datteren skulle bruke, altså ha på seg, det som var i kista, og det stemte visst også at det var noe hun kunne ha på seg. Hele seansen var veldig sterkt, og jeg satt og sippa nesten hele tiden, tårene rant, og jeg var ikke den eneste. Spesielt da hun kunne fortelle at min bestefar og bestemor var der sammen og de fortalte meg at jeg måtte "stå på" eller no sånt. Tror ikke det var helt det hun sa, men det var en slags lignende kort setning. Tror hun nevnte noe mer rundt det, men jeg kommer ikke på det akkurat nå. Hun snakket som sagt med flere personer, og det var ikke bare jeg som satt og sippa til slutt. Victoria gråt seg også igjennom mesteparten av seansen og levde seg veldig inn i hele greia, både med de hun "snakket med", osv.

Plutselig gikk lyset over hodet på oss, og det var bare stearinlyset på bordet som var igjen. Victoria virket veldig redd og forklarte at hun ikke kunne føle moren der lenger, men at hun kunne føle en annen type "ånd" eller lignende som ikke hadde noen god følelse ved seg. Hun bad oss om å gjenta hva hun sa og vi gikk vel igjennom ca tre spesielle setninger om og om igjen for å kalle de gode åndene tilbake eller snakke med de åndene som var der nå, eller lignende, jeg er ikke helt sikker jeg. Noe sånt no ihvertfall. Ting begynte å skje, en bok velta i bokhylla bak henne, ting bevegde seg litt, og plutselig gikk stearinlyset også, og det ble helt mørkt. Helt svart, og vi kunne ikke se noe som helst. Vi fikk beskjed om at hva vi enn gjorde, ikke bryt sirkelen(vi satt da og holdt hender alle mann), og vi fikk igjen en setning vi måtte gjenta etter henne. Hun sa også at dette hadde aldri skjedd før, hun skreik litt innimellom og virka innmari redd. Til tider ble hun lettere(?) hysterisk og sa at hun kunne se noe/noen, noe skinnende, og hun spurte oss om vi kunne se det også. Jeg så ingen verdens ting, men jeg kikket ikke bak meg, så man veit jo aldri. Igjen begynte ting å falle her og der, vi hørte lyder av ting som falt ned fra diverse hyller, lyder av ting som knuste, og lignende. Folk skreik, Victoria skreik, jeg humra litt for meg selv og syntes det plutselig hadde gått litt for langt.. Hun nevnte noe om edderkopper, slanger, rotter eller lignende, og at det var "vanlig i slike situasjoner", og ikke lenge etterpå kjente vi noen bevegelser på gulvet. Jeg kjente også at noen såvidt tok på meg; på siden nede ved hofta, først på den ene siden, så på den andre. Noen(eller noe for den sakens skyld) tok meg også på toppen av hodet. Nå var den lille skeptikeren i meg tilbake for fullt, og da lyset plutselig kom på, et par ting falt ned fra hyllene, klokka på veggen starta å riste, ventilasjonen i taket falt halvveis ned, Victoria var på mystisk vis helt borte, og tourguiden vår sa at "nå var tour'en og seansen over" - ja, da trodde jeg ikke så altfor mye på det lengre.. Men der og da var det utrolig skummelt, spennende, sterkt, ja, you name it! Ihvertfall før det tok helt av…

Skeptikeren i meg ble ikke særlig mindre da jeg kom tilbake til hotellet og googla litt rundt på nettet for å se hva andre folk hadde skrevet om seansen. Det var ikke mye detaljer der ute, men det virker som at andre personer også har opplevde noe lignende, selv om Victoria fortalte at "dette hadde aldri hendt før" da det ble helt mørkt. Andre grunner til min skepsis kan jeg heller skrive om i morgen. Nå er nemlig klokka snart halv tre på natta, og det er kanskje greit at jeg finner puta snart. Jeg følte bare at jeg måtte skrive ned dette før alle smådetaljene ble glemt. Litt for dere, men mest for meg selv egentlig, for hvor ofte kan man si at man har opplevde noe lignende? En action-fylt seanse i det gamle kostymerommet til Liberace, hvor den spesielle hvite drakta til Elvis også ble lagd. Bare en helt vanlig kveld i Las Vegas… :)