For et par uker siden ble jeg spurt(les: angrepet) av læreren til Josselyn om jeg ville hjelpe til i klassen hennes en halvtimes tid hver torsdag. Jeg klarte ikke helt å si nei, og det er jo kun en halvtime i uka så det er jo greit nok det. Jeg var i klassen for første gang forrige torsdag, og igjen i dag, fra 12:30-ca 13:00. Jeg har en liten gruppe med 6 barn, Josselyn inkludert, og vi gjør diverse "crafts" som jeg veileder de igjennom. Forrige uke lagde de små "puppets", og i dag fargela og limte de på hver sin plakat om årstidene. De er veldig søte alle sammen, og jeg blir alltid hils med et "Hi miss Camilla" av noen-og-tyve barn når jeg kommer inn i klasserommet. :)
Gruppen min består av tre jenter(veldig snille og hører på hva jeg sier), og tre gutter(bråkete, og har heller vanskelig for å høre). I dag var det ekstra ille med gutta, og jeg stressa meg igjennom halvtimen før jeg dro hjem og "trøsta" meg meg en deilig lunsj(to små white castle cheeseburgere & knekkebrød med nugatti), og en Smash! Nammenam! Jeg hamstra nemlig en hel haug med godteri da jeg var hjemme på besøk, så jeg har mye å kose meg med. Vanligvis lar jeg meg ikke ha noe sjokolade og slikt i hverdagene(flink jente!), men i dag var et unntak.. hehe ;)
Ihvertfall - da jeg kom tilbake til skolen for å plukke opp Josselyn lå det tre brev og venta på meg; et fra hver av gutta som beklaget oppførselen deres i gruppearbeidet vårt:
De er nå søte og da. :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar