Tirsdag begynte skolen, Introduction to Electronics, og mine mistanker var helt riktige; det er meg, og ca 23 mannfolk. Heldigvis er læreren en dame, takk og lov for det, så det blir ikke helt testosteron-overdose! :) Uheldigvis ingen kjekke mannfolk.. Ble litt skuffa der må jeg si...
Vi lærte egentlig ingenting på tirsdag, fikk en del informasjon om kurset og sånt, også lærte vi en god del om læreren, Wendy. Hun er veldig flink til å snakke seg bort, og hun snakket om alt fra hva hun liker å gjøre på fritiden, som blant annet å sette sammen/lage/hva-det-heter biler, hvor hun har reist rundt med mannen sin, snakket om mannen sin og forskjellige historier.. Kort sagt, hun havner fort vekk ifra hva hun egentlig skal prate om.. Men det er helt greit. :) Veldig spesiell dame, men hun virker kjempehyggelig.
Når vi har lab, skal vi jobbe to og to, så vi må skaffe oss en labpartner etterhvert. Jeg håpet egentlig vi kunne gjøre det på tirsdag, for jeg satt ved siden av en asiater(japan eller no?), og han så veldig smart ut. Hadde ikke vært så dumt. Men det ble ingen labpartnere den dagen.
Torsdag var jeg tilbake, og vi satte ikke opp labpartnere den dagen heller, men det var bra, for han karen var ikke der. :) Satse på at han er der på tirsdag igjen. Denne dagen lærte vi derimot mer(i tillegg til å lære mer om Wendy og mannen hennes såklart).
Vi snakket først om sikkerhet; kun jobbe med en hånd tilfelle man får strøm, så dør man kanskje ikke. Ikke ha våte hender, stå i vann osv.. Og vi lærte om insulators(isolatorer) og conductors(elektriske ledere). Hørte også mange interessante historier om folk som har blitt truffet av lynet sju ganger(noen som har sett Benjamin Button som kjenner det igjen?) og hvordan de kan overleve det, og andre historier rundt dette. Wendy viste oss også et lite eksperiment hvor hun hadde en "suicide cord"(husker ikke hva det egentlig heter), en lyspære og en kopp med vann. Hun kobla alt der det skulle være, hellte salt i vannet, og rørte med en linjal, også kunne vi se hvordan lyspæra lyste gradvis opp imens hun rørte. Sikkert kjempeinteressant for dere der hjemme å høre om dette, men det skiiter jeg i og forteller allikevel! :)
Så testa vi vår personal body resistance, altså vår motstand, sånn for å vite hvor mye strøm vi kan tåle, eller no sånt. Pappa, hjelp? Er jeg på rett spor? Vi målte med en gammel analog multimeter, av denne typer her;
Vi prøvde også å væte fingerene med vann før vi prøvde igjen, for å se forskjellen.
Jeg må si, jeg synes det faktisk var litt deilig å være tilbake på skolebenken igjen. Kunne lære noe - holde hjernecellene mine i aktivitet. Det føltes bra rett og slett! :)
Selve faget synes jeg virker veldig interessant, og gleder meg til å lære mer. Kanskje det blir noe innen disse baner når jeg kommer hjem? Er du stolt av favorittdatteren din nå pappa?? :P
Ellers synes jeg jeg er veldig flink og blogger masse akkurat nå! hehe Nå er klokka ti over tolv(snart natta!), og vi kom nesten nettopp hjem fra middagsselskap i The Palm i Downtown L.A, hvor vi har feiret bursdagen til Josselyn igjen. Foreldrene til Rick og de to søstrene hans, Val og Sandy, kom torsdag kveld, og Jennifer kom hjem på besøk i dag. Hun skal bli her til tirsdag, og familien til Rick skal bli her til onsdag. I morgen tidlig drar vi til Disneyland hvor vi skal bo på hotell til onsdag hele gjengen. Det er da også for å feire bursdagen til Josselyn. Heldige lille jenta. hehe :) Mye oppmerksomhet ihvertfall! Får se om jeg finner litt mer detaljer og legger ut noen bilder i morgen tidlig. Hvis ikke, blir det ihvertfall blogging og bilder når vi kommer hjem på onsdag! NU - er det natten! God natt til meg, god morgen til dere! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar